Ny blogg

Dere som vil kan følge http://enkeltsinn.blogspot.com/ min nye blogg.

Lenge etter

Nå har det gått ille lang tid siden jeg sist skrev her, så jeg skal bare fortelle noe av det som har skjedd siden da.

Jeg ble skjært i halsen, og legene tok ut en stor klump, og kappet av masse nerver. Klumpen var godartet (godhjertet som jeg liker å si) og det ble ingen komplikasjoner. Selve operasjonsdagen og ukene etter er en eneste lang tåke, og det var et stort inngrep. Heldigvis har jeg gode venner som fortjener masse kred for å ha passet på meg i tiden etter. Jeg bodde hos mitt kjære søskenbarn David, og hans gode kone, Leila, i seks uker etter skjæringa, og fikk skikkelig godt stell der. 

Nå er jeg (nesten) normal igjen, bortsett fra å ikke ha følelse i kinnet og øret på den ene siden, men det skal visst bli bedre og bedre de neste tre årene. 

Det sprøeste med hele denne opplevelsen, er at jeg var så overnaturlig trygg hele veien. Jeg har hatt runder med dødsangst og mye bekymring det meste av livet mitt, Men denne gangen var ikke frykt et tema engang, selvom dette er det mest alvorlige jeg har vært borti. 

Jeg vil med dette takke alle dere 3 som har fulgt denne bloggen så langt ;P 

Nå har denne bloggen tjent sin hensikt, og vil ikke bli oppdatert mer.

skjærings

I morra skal jeg på sykehuset å skjære, det blir spennende. Full narkose og gode greier.. Jeg må si at det har vært en rar prosess fram til i dag og i morra. Rart hvordan tankene virker når jeg blir stilt ovenfor ting utenfor min kontroll. Jeg må ta tak i de og ikke la de dra avgårde på egenhånd. Jeg har ikke vært så veldig redd akkurat, men det er alltid noe usikkerhet som lurer i bakhodet. Kommer jeg til å våkne igjen? Blir det komplikasjoner? Det er mye rart å ta tak i. Jeg er bare så utrolig glad for at jeg ikke må kjempe og møte det ukjente alene. Jeg er glad og trygg midt i kjipe, usikre omstendigheter. Sann lykke kommer innenfra og har lite eller ingenting med omstendigheter å gjøre. Det er digg å ha det sånn ;D Jeg er klar for å møte hva som enn kommer..

På gjensyn ;P

Life in change

Livet er i forandring, nå er det tidlig julaften morgen, og nesten to måneder siden jeg skrev noe her sist.. Jeg ser meg tilbake og innser at livet mitt går i en retning som jeg ikke styrer selv, jeg har mer enn nok med å holde meg fast og prøve å henge med. De siste to årene kjennes som en lang, kjip gåtur i ørkenlandskap (slik jeg antar at det er ;P) Men nå flyter jeg avgårde i vilden sky... Jeg har det så utrolig bra, så glad, og så bra;D Rart hvordan livet går i runder og sesonger, det slutter aldri å overraske meg.

Nå våkner snart ungene, og jeg bør få meg ettpar timers søvn før julaften er i gang. Jeg vil bare ønske alle en riktig god jul og alle gode ting, og gi litt visdom videre ;P

Har du det kjipt nå, så vit at det kommer bedre tider, har du det bra nå, så forbered deg på at det kommer kjipere tider..

Sånn er livet, det går i sesonger, derfor trenger vi aldri se for svart på det, uansett hvor heftige omstendigheter vi er i ;D

Peace and love ^^

dagen

Så er dagen her, THE BIG 3 - 0, dagen som gjorde at jeg startet denne bloggen her i utgangspunktet. I dag skal jeg kanskje feire bittelitt, men jeg har feiret to ganger allerede så...det blir heller rolig.

En god venn av meg fylte 30 for seks dager siden og vi snakket litt om det å fylle år, og han hadde en fin konklusjon: "Det er ikke gøy med bursdag, men alternativet er mye verre". Og det setter ting litt i perspektiv syns nå jeg.

Nå er jeg altså 30 år, ugift, har ikke barn, ikke hus, ikke særlig bra jobb, livet er igrunn ikke noe av det jeg hadde trodd det ville være ved 30 år. Men, jeg har aldri vært som alle andre, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg har innbilt meg at livet mitt skulle bli som alle andres:P

Gjennom den siste tiden har jeg lært mye om meg selv, om livet, og jeg har fått mer perspektiv på ting. Jeg innser at jeg over de siste årene ikke har levd noe bra liv. Jeg har hengt skikkelig fast i fortiden, og drømt om framtiden, men glemt helt bort her og nå.

Fortidens skuffelser, sår og negative erfaringer har hengt over meg som en svart sky med stadig torden og regn. Minner som fortalte at jeg ikke bør forvente bra ting, at jeg ikke kan utrette noe, at jeg ikke kan stole på noen, at det ikke er noe vits i å prøve, at jeg bare ender opp med å skuffe alle...igjen... Og drømmen om framtiden, bare jeg kommer dit skal alt bli bra, bare jeg gjør sånn så blir det fornøyde, bare jeg forandrer personlighet, blir jeg likt og så videre også videre..

Men...

Ved å leve på denne måten, mistet jeg livet. Det vil si, at livet bare gikk og ble borte, og jeg misset det, ved å aldri være her og nå, men alltid før eller etter.

Fortiden kan ikke endres, det som er gjort er gjort, derfor må man la fortiden ligge nettopp der, i fortiden. Følgene av fortiden kan endres her og nå, f.eks ved at man gjør opp med folk man har såret, betaler ned gjelden, eller tilgir h*n som såra deg så innmari ille...etc.. Også kan man huske på de erfaringene man har gjort, og lære av fortiden. Men ikke lev der, fortiden er tapt.

Og framtiden, dvs, drømmeframtiden, kommer ikke av seg selv, den blir virkelig ved at man lever hver dag, her og nå, og tar valg som på sikt gjør drømmen virkelig. Jeg må leve nå, for å gjøre framtiden bra:)

Så der kan du se, jeg har lært noe viktig, i denne prosessen fram til 30 år;) Jeg har lært masse andre heftigere saker og, men de kan jeg ikke skrive om her, for de er kanskje litt for spacet:P


Til slutt vil jeg gratulere megselv med 0.3 sekels dagen, og takke alle som har fulgt denne bloggen gjennom aktive og innaktive tider. Og spesiellt de som også har kommentert;)

Peace and love

;p

Jeg har ofte spurt meg selv hvorfor en mann på tretti nesten alltid ser yngre ut enn en kvinne på tretti.

-Alice Schwarzer-

(27 dager igjen:p)

døden

En gutt ble drept sist lørdag, kjørt ned av en kompis som kjørte altfor fort. Vi som kjente han er etterlatt i sorg og sjokk, ikke så rart det i grunn. Døden kommer alltid ubeleilig, jeg regner aldri med at noe sånt skal kunne skje. Litt sprøtt igrunn, det skjer hver eneste dag, selv her i Norge. Likevel tror jeg aldri at det skal skje meg eller noen kjære og kjente.

Livet ender med døden, det er en av de få tingene som er 100%, og jeg ser eller hører om det hver dag, bare jeg slår på tv'n. Likevel blir jeg like sjokkert hvergang døden berører meg på en eller annen måte.

Nå har sjokket begynt å legge seg, det er bare sorg igjen.

Hvil i fred Bjørn Tore